Den årelange kirkestriden i Hof startet med at den gamle kirken var i forfall. Alle mente at den måtte rives. Nykirken mente Hans Simonsen helt klart måtte plasseres på Kvisler – sikkert av flere grunner. Med kløkt og god strategi klarte han altså etter hvert å oppnå flertall i kommunestyret for en slik løsning. Men da han hadde klart dette kunststykket, dukket det opp en ny snublesten: Byråkratiet i Christiania sa plent nei! Departementet ga klar beskjed om at kirken skulle ligge på Hof som den hadde gjort i «alders tid».
Det første han gjorde etter den Kongelige resolusjonen om eget gravsted i 1863, var som nevnt å sørge for at hans forlengst avdøde søster Maren Kirstine ble flyttet til Kvislers jord. Noen år etter, i 1870, blir Madame Lidemark stedt til hvile der. Hans selv fikk sin vilje ved sin død i 1881. En gammel myte antyder at flere kan være gravlagt her, men det har ingen tro på.
En privat kirkegård er en sjeldenhet i seg selv i Norge. Og dette kulturminnet holdt på å forsvinne i 1960-årene, da kommunen hadde overtatt Kvisler. Nå ble gården lagt ut til industriområde. Det ble utarbeidet planer om å slette det private gravstedet. I denne fasen oppstod en del diskusjoner, og bl.a. skriftlige argumentasjoner i «Glåmdalen» og andre aviser. Historikeren (og senere forfatteren av Hof bygdebok) Hans Marius Trøseid, har selv fortalt at hans engasjement mot slettingen fikk stor oppmerksomhet i Solør. Og det ga resultater. Vi kan nok takke Hans Marius Trøseid for at kulturminnet og gravplassen på Kvisler eksisterer i dag, som et verdifullt kulturelt fortidsminne. Etter at Hans Simonsen gikk ut av tiden, har ellers tidens tann tæret på disse stolte gravstenene og de staselige omgivelsene.
Bildet er fra «Glåmdalen» og viser gravstøttene etter restaureringen i 2009, der vi ser fra venstre Leif Bakke, Odd Arve Kilen og John Oppi ved de vakre kulturskattene.
I dag ser vi gjennom nytt eierskap hvordan det er mulig å ta vare på dette verdifulle kulturminnet. Kanskje etterhvert også med den opprinnelig markerte avgrensningen av gravstedet i form av et smijernsgjerde?
