Familie, slekt og arv

Landhandler Simonsen på Kvisler giftet seg aldri. Allikevel ble hans pigebarn Johanne Amalie Simonsen «undfanget» i 1838 som «kjærlighetsbarnet» han fikk med en av sine ansatte på Kvisler, Karen Hansdatter Hviten. Karen var da 23 år, mens husbonden og landhandleren var blitt 43.

På denne tiden var det ennå Hans Simonsens søster Maren Kirstine som sto for husholdet på Kvisler. Madame Lidemark hadde ennå ikke inntatt arenaen. Vi befinner oss i en tid da barn som blir født utenfor ekteskap ikke tilkommer arv. Dette skjer først fra 1920 årene med de «Castbergske barnelover», som endelig også gir barn født utenfor ekteskap legalkrav på 2/3 etter barnefaren! Johanne Amalie og Karen Hansdatter får bare testamentert en beskjeden del av barnefarens uhorvelige formue. Flere arvedeler tar ganske så spesielle veier.

Før Madame Lidemark flyttet til Kvisler i 1840-årene, var vilkårene at hennes sønns barn skulle «betenkes» ved Hans’ død. Omtrent førti år senere forlot han da også denne verden - og han sto ved avtalen! Som testamentfullbyrder virket rådmann Hoffmann, en søstersønn av Hans Simonsens betrodde handelsbetjent på Kvisler, Taale Andreas Røeberg fra Nes på Hedemarken. Det dreier seg om et omfattende booppgjør med store og små testamentsarvinger. Hovedmassen går til Madame Lidemarks ni barnebarn, til Hof kommune og dessuten et legat: «Landhandler Hans Simonsens legat for Fattige og Husarme i Hof».

De ni barnebarna får hver seg en sum på femti tusen kroner, på den tiden et veldig stort beløp. Hver mottar en sum, som det heter seg, omtrent tilsvarerer 20 årslønninger for en embetsmann!

Det er noen av disse arvedelene det er spennende å følge. Selve Kvisler gård overtas av Christian Lidemarks’ svigersønn. Han hadde giftet seg med Else Marie Noer. De flyttet inn på gården og satt ytterligere der i to generasjoner. Senere ble den overtatt av Hof kommune i 1962.

Mange av barnebarna til Madame Lidemark var ved Hans Simonsens bortgang ennå umyndige, den yngste bare 11 år, mens den eldste var 26. Følgelig var de fleste av dem ennå under vergemål. To av dem var Ole og Frederik Lidemark, som det står skrevet mer om i avsnittet om Edvard Munchs "Skibsrederen".