«Ingen røk uten ild», heter det. Folk flest i Solør har nok langt på vei noe å fare med når de mener at Hans Simonsen hadde vært sjørøver og fraktet med seg en «pengebinge» til Kvisler. Flyttelasset inneholdt nok både penger og kanskje var det andre verdisaker også. Men hva slags sjørøver kan han ha vært?
Som en ekte sjørøver ser vi for oss en farverik og skjegget galning med korslagte knokler sydd fast på den svarte snutehatten. En mørk lapp over ene øyet og kanskje et trebein hører med. Dessuten svinger han truende en krumsabel over hodet.
Lite i denne beskrivelsen stemmer med det fotografiet vi har av Hans Simonsen som sikkert er tatt i et støvet fotoatelier i Christiania i fotografikunstens barndom. Og her ser vi ham iført flosshatt og bonjour – i sine velmaktsdager!
Men han kom jo vitterlig drassende med en flere hundre kilo tung jernsmidd kiste, altså en «sjørøverskatt»! Kisten har en høyde på 59 cm og en bredde på 77 cm og er forsynt med fire solide hengelåser blant annet.
Det er nå var nærliggende å tenke i litt andre baner: Hans Simonsen er født i 1795, altså under Napoleonskrigene. Faren, Jens Simonsen Bjørnstad (født 1762) bor med kone (Sara) og fire barn ved folketellingen i 1801 i Vaterlandsgate i Christiania. Hans er eldst av disse. Faren er nå høker (småkjøpmann) på Akershus festning, men er også oppført som tidligere matros, altså sjømann!
Under Napoleonskrigene er Danmark-Norge i en sterkt presset situasjon, krig og nødsår som rådde hele tiden. Enevoldskongen, hans Kongelige Majestet Frederik VI gjør nå Norge til en piratnasjon. Vi kommer på kant med våre gamle venner gjennom århundrer. Britiske handelsskip blir lovlig bytte, og i nødsårene 1807-14 blir mange britiske handelskip kapret langs norskekysten.
Under Frederik VI blir det i 1807 utstedt et kaperreglement som gjør det lovlig å kapre fiendtlige (for eksempel britiske) handelsskip. Et kaperi kan kort forklares slik: Krig til sjøs ført av private væpnede skip, spesielt bemyndiget til dette av den krigførende stats regjering. Når den offentlige prisedomstolen har erklært en kapret last for «god prise», tilfaller lasten helt og holdent sjørøveren. Han må riktignok betale til Kongen (det vil si staten) 1 % av det beløp som prisen (den kaprede lasten) innbringer, men så er resten hans!
Det opererer mange norske kaperaksjeselskaper under Napoleons-krigene (1807-14), flest på Sørlandet, men også fra Christiania. Kan «koffardikaptein» Hans Rummelhoff være knyttet til dette miljøet?
Her er flere løse tråder. Men mest sannsynlig, er det Hans Simonsens far som er «hovedsjørøveren», muligens med tenåringen Hans som deltager én eller flere ganger mellom 1807 og 1814. Men hvem var farens (og i tilfellet sønnens) oppdragsgiver?
Vi vet at «koffardikaptein» Hans Rummelhoff var skipsfører og slik knyttet til sjøfarten. Om han førte egne skip eller var knyttet til kapervirksomhet på annen måte, vet vi ikke. Men vi vet at den unge Hans Simonsen og hans datter Frederikke Laurentzia (Madame Lidemark) var barndomsvenner. Kan foreldrene deres være knyttet sammen i et visst samarbeide langs norskekysten under kriseårene?
«Pengebingen» ble også solgt ved auksjonen på Kvisler i 1963, men dukker opp igjen noen år etter siste årtusenskifte og eies nå av Hans Simonsens tippoldebarn. Jernkisten er et solid britisk smedarbeide og veier sikkert 200 kilo når den er tom, og den har flere finurlige hengelåser, beslag og nøkler. Den har doble sider og bunn, sannsynligvis for påfylling av fin sand med henblikk på ytterligere beskyttelse. Innsiden av denne fortidens transportable «safe» er farverikt malt, og har også noen skuffer i metall.
Slike kister var vanlig ombord i britiske skip på de syv hav i gammel tid, selvsagt også i kaperårene under Napoleonskrigene. De ble brukt til sikker oppbevaring av skipspapirer, dokumenter og verdisaker som skutene førte med seg på ferdene.
Kisten som Simonsen hadde med seg da han kom til Solør sies å ha vært full av Maria-Theresia Daler og ellers alle slags verdifulle gjenstander som han bragte med fra sine sjøreiser. Om Maria-Theresia Daler heter det i et gammeldags leksikon: Opprinnelig østerriksk sølvmynt med bilde av keiserinne Maria Theresia. Den ble lansert i keiserinnens dødsår 1780 og er uforandret blitt preget opptil våre dager.
