Edvard Munchs "Skibsrederen"

Hvem skulle tro at Edvard Munchs eminente malerkunst skulle blande seg inn i historien om Hans Simonsen? Det var de to barnebarna til Madame Lidemark, Ole og Frederik som kom så «muntre og livsglade» til Christiania til «en intens livsførsel». Tilbake etter en tur til Paris fikk brødrene idéen til å lage maleri i fullfigur iført sine oppsiktsvekkende lyse klær, dagens Parisermote, av sine jevnaldrende venner Edvard Munch og Kalle Løchen. Det var i 1885.

Resultatet ble Edvard Munchs portrett av Frederik Lidemark, også kaldt "Skibsrederen" og Kalle Løchens portrett av Ole Lidemark. Munchs maleri er i privat eie og var innlånt og ble vist frem for publikum i en stor portrettutstilling ved Munchmuseet i Oslo i 1994.

I Munchmuseets omfattende presentasjon fra utstillingen står blandt annet dette:

«Munch kan godt ha vært sympatisk innstilt til Frederik Lidemark som individ, men uttrykker med portrettet en viss dårlig skjult ironi. Slik erter Munch så vel publikum som oppdragsgiver, og på en måte som publikum oppfatter som en fornærmelse mot god tone og smak, og oppdragsgiveren trolig som smiger og ros».

Enden på visen for brødrene var at de året etter, i 1886, emigrerte til Marseille, hvor de startet opp som skipsredere, derav tittelen Skipsrederen. Den eldste broren etablerte seg etter hvert, mens den yngre «ranglet og drakk» mer enn han arbeidet, tross all støtte og hjelp fra broren. Til slutt endte han sine dager ukjent og fattig på et sjømannshjem i Australia. Maleriet av ham forble hos en annen bror i Norge, men ble solgt på 1920 tallet. I følge tradisjonen malte Munch også et helportrett av broren Ole, som imidlertid ble brent, da det var blitt sterkt skadet på grunn av vanskjøtsel. 

Sic transit gloria mundi. Den traurige historien bekrefter det gamle ord: «Det som lett kommer, det lett går».